Enkel kartlegging

Hvorfor kartlegge skolenes tilgjengelighet?

FN-konvensjonen om funksjonshemmedes menneskerettigheter slår fast at funksjonshemmede barn skal ha tilgang til alle menneskerettigheter og grunnleggende friheter på lik linje med andre barn. Denne retten innebærer tilgang til inkluderende utdanning i nærmiljøet. FN-konvensjonen er også tydelig på kravet om fysisk tilgjengelighet.

Kravet om fysisk tilgjengelighet er også slått fast i Plan- og bygningsloven og likestillings- og diskrimineringsloven, som sier at bygg og uteområder som retter seg mot allmennheten, skal være universelt utformet, så framt dette ikke utgjør en uforholdsmessig byrde. Opplæringsloven sier at alle barn og unge har rett til å gå på nærskolen sin.

Til tross for at disse kravene er så tydelig lovfestet, er det mange barn som ikke får reell mulighet til å gå på nærskolen sin, men må gå på spesialskoler et annet sted. En viktig grunn er at skolene ikke er tilgjengelige.

En undersøkelse gjennomført av forskningsinstituttet IRIS på oppdrag fra Norges Handikapforbund i 2013 viste at nesten 80 % av norske skoler er utilgjengelige for mange funksjonshemmede. Selv om det har skjedd noen utbedringer siden den gang, er det fortsatt mange gamle bygg med svært mangelfull tilgjengelighet.

Vanlige barrierer er trapper, tunge dører, mangel på heiser og utilgjengelige toaletter. Det er store forskjeller mellom skolene – noen ligger i gamle bygg med lange trapper og høye terskler, mens andre nybygg har trinnfri adkomst og god tilgjengelighet.

Barn som ikke går på skole i nærmiljøet får færre venner i lokalmiljøet, og opplever et utenforskap som forsterkes gjennom livet. Skolebyggene brukes ofte også til fritidsaktiviteter og som valglokaler. Dermed stenges ikke barna bare ute fra undervisning og lek, men fra sosiale arenaer og demokratisk deltakelse. Det betyr at man ikke likestilles som borgere. For å finne ut om skolen innfrir kravene til tilgjengelighet, bør man kartlegge egen skole, og undersøke om det finnes fysiske barrierer som stenger elever ute.

Hva er universell utforming og tilgjengelighet

Universell utforming handler om våre omgivelser, og at tjenester, informasjon og bygninger er utformet slik at de kan brukes av alle mennesker, uten hjelp av andre. Eksempler på universell utforming i skolen er:

Bygget har trinnfri hovedinngang og inngang til alle rom, brede døråpninger og tilgjengelige toaletter. Dette gjelder også fellesrom som gymsal, sløydrom, skolekjøkken, SFO-rom, lærerværelse m.m.
Bygg med flere etasjer har heis til alle etasjer og heisen er ikke låst.
Uteområder og lekeplasser er tilgjengelige og med et dekke som det er mulig å ta seg fram på med rullestol.
Universell utforming handler også om belysning, lyd, informasjon, inneklima og mye annet.

Universell utforming skal hindre at personer med funksjonsnedsettelser blir diskriminert, og sørge for alle kan delta i samfunnet på lik linje.

Universell utforming må ta utgangspunkt i at mennesker er forskjellige og har ulike behov. Universell utforming skal være likeverdig, og handler om at alle skal kunne bruke den samme hovedløsningen, f.eks. inngangspartiet til en skole, butikk, toget, legekontoret og flyplassen.

Tilgjengelighet er ikke det samme som universell utforming. Universell utforming er mer enn tilgjengelighet. Tilgjengelighet betyr at man kan bruke bygget eller bussen, hvis man får hjelp til å legge ut rampe, eller går inn bakveien. Det betyr at man aksepterer at noen bruker en annen løsning enn hovedløsningen, at man velger en særløsning som ikke er likeverdig.

Individuell tilrettelegging tar utgangspunkt i å lage løsninger for den enkelte. Det kan være nødvendig å kombinere universell utforming med individuell tilrettelegging, for eksempel på badet i eget hjem eller ved tilpassing av arbeidsplassen. Universell utforming er likevel et klart mål – og krav. Tilrettelegging er løsninger man velger i tillegg, ved behov.

Sjekklisten

Vi har laget en enkel sjekkliste som gjør det lett å hente frem eksempler fra deres egen skole. Sjekklisten gjelder først og fremst fysisk tilgjengelighet for rullestolbrukere, og er kun ett av flere aspekter som må være på plass for at man skal kunne skape et mangfoldig miljø på skolen. For en grundigere kartlegging bør kommunen selv gjennomgå alle forhold som gjelder universell utforming når det gjelder flere forhold – som lys, lyd, informasjon, inneklima og annet.

Vi anbefaler å bruke kartleggingsskjemaet for å gjennomgå det fysiske miljøet hos dere. Ved gjennomgang kan det være lurt å:

Være to personer, hvorav en av de som gjennomgår kartleggingen er en person som sitter i rullestol. Hvis dere ikke kjenner noen som bruker rullestol, kan man ofte få låne fra lokale hjelpemiddelsentraler. NB! Ikke la den som kjører rullestol få hjelp av en som ikke kjører rullestol – det er viktig å teste hvordan barrierene oppleves i virkeligheten.
Ta bilder av både dårlige og gode eksempler. Bilder er god dokumentasjon, og kan skape økt bevissthet.
Vær særlig oppmerksom på om det brukes separate løsninger som gjør at elever skilles ut fra medelever f.eks. ved å måtte bruke en annen inngang eller andre rom enn de andre.

Vi anbefaler heftet Tilgjengelige bygg og uteområder – Norges Handikapforbund (nhf.no) som ressurs i kartleggingen.