Virkeligheten i dag

Virkeligheten i dag

Kort om virkeligheten for funksjonshemmede i Norge i dag – blir menneskerettighetene oppfylt?

Funksjonshemmedes menneskerettighetskonvensjon inneholder juridiske forpliktelser som bygger bro mellom de idealene som er definert for samfunnet og innbyggernes hverdag og virkelighet. Idealene tilsier at alle har rett på de samme mulighetene til å delta i samfunnet og leve fullverdige liv. Spørsmålet er: Blir funksjonshemmedes menneskerettigheter oppfylt i Norge i dag? Det korte og enkle svaret er nei.

Grundig belyst og omtalt

Norge er av FN en rekke ganger blitt kåret til verdens beste land å bo i. Det er ikke nødvendigvis en god beskrivelse av virkeligheten for funksjonshindrede som hver dag finner det vanskelig å leve fullverdige liv på grunn av manglende universell utforming eller tilgang på assistanse. Det er nok ikke en virkelighet som de drøyt 100 000 funksjonshindrede som ønsker seg inn i det ordinære arbeidsmarkedet, men ikke slipper inn, kjenner seg igjen i. Det er heller ikke sikkert at foreldre som kjemper årlige og årelange kamper for å sikre egne barns rett til likeverdig utdanning, vil skrive under på det. Det store paradokset her er at de får full støtte fra det selvsamme organ, nemlig FN. I sin 13-siders tilbakemelding på Norges rapport vedrørende status for inkorporering av FN-konvensjonen om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne (CRPD), bruker FN en halv side på det de registrerer som positive initiativ og tiltak, mens de neste 12 uttrykker bekymring over Norges manglende innsats på en rekke områder tilknyttet CRPD-området.

Teksten over er hentet fra innledningen på den norske utredningen fra 2023 På høy tid (Kapittel 1, side 13). Utredningen ble skrevet av et offentlig utvalg som brukte to år på å avdekke de største hindringene for at funksjonshindrede kan delta i samfunnet. Som sitatet viser, er hindringene mange – og langt flere enn dem som er nevnt i teksten her. Det dreier seg dessuten om alvorlige menneskerettighetsbrudd på mange samfunnsområder og i alle livets faser.

NOU’en På høy tid er ikke den første eller eneste rapporten som har vist at funksjonshemmedes menneskerettigheter blir brutt. Både Likestillings- og diskrimineringsombudet og Norges institusjon for menneskerettigheter (NIM), har skrevet flere rapporter der de er tydelige på at dette skjer. Samtlige rapporter bygger på solid forskning og dokumentasjon gjennom flere år.

Også FNs komité for rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne har uttrykt bekymring for funksjonshemmedes menneskerettigheter i Norge. Komiteen skrev sin rapport etter at forholdene for funksjonshemmede ble undersøkt i 2019.

Verdt å nevne er også doktorgradsavhandlingen til Kjersti Skarstad fra 2019 – den første i Norge om funksjonshemmedes menneskerettigheter. Det finnes dessuten utallige små og store forskningsrapporter som peker på forskjellsbehandling, utenforskap og diskriminering i skolen, arbeidslivet, offentlig transport osv osv.

Bruddene på funksjonshemmedes menneskerettigheter er altså godt belyst og omtalt fra viktige fagmiljøer. Alle dokumenterer menneskerettighetsbrudd som funksjonshemmedes organisasjoner har meldt ifra om i flere tiår.

Virkeligheten i Norge i dag

Nedenfor har vi beskrevet noen få av de mange menneskerettighetsbruddene som har blitt påpekt:

Kommunale forskjeller

Det er store forskjeller mellom kommunene når det gjelder tjenester og tilbud, som f.eks. assistanse, og tilgang på et fullgodt skoletilbud. Det betyr at stedet du bor avgjør hva slags hjelp du får. Vi vet for eksempel at det er dyrere å få assistanse i noen kommuner enn andre, og at nabokommuner kan ha helt ulik praksis med tanke på hvordan de løser innbyggernes behov for praktisk bistand eller tilrettelegging.

Norges Handikapforbund har for eksempel vært i kontakt med flere medlemmer som har måttet avbryte studier etter å ha flyttet fra en kommune til en annen, fordi den nye kommunen ikke gir et tilstrekkelig assistansetilbud. Vi har også erfart at en del foreldre ser seg nødt til å flytte for å kunne gi barna et godt skoletilbud.

Utilgjengelighet

Samfunnet er i liten grad universelt utformet. Dette hindrer tilgangen til skoler, offentlige bygg, kulturinstitusjoner, valglokaler, arbeidsliv, offentlig transport og mye mer. Med trapper, terskler, manglende heis eller smale dører som hindrer framkomsten, innebærer det at store deler av samfunnet er avstengt for funksjonshemmede. Dette gjelder både butikker, skoler, kafeer og museer, legekontorer, busser, trikker og mye, mye mer. Og det skaper forskjeller mellom folk.

Utenforskap i skolen

Utenforskapet i skole og utdanning er stort. 64 % av unge bevegelseshemmede har bare grunnskole, dvs. fullfører ikke videregående skole, mot 27 % i befolkningen for øvrig. Dette er alvorlige tall, som viser forskjeller som både er graverende i seg selv og som peker på et utenforskap som forsterker seg gjennom livet. Uten skolegang, ingen utdanning, og mindre utdanning minsker muligheten for å få jobb. Dette er særlig alvorlig i lys av at funksjonshemmedes utdanningsnivå er enda mer avgjørende for å få jobb enn andres. Utdanning lønner seg, med andre ord, men er foreløpig for lite oppnåelig for de fleste funksjonshemmede.

Lav sysselsetting

Under 40 % av funksjonshemmede er i jobb, mot over 70 % i befolkningen ellers. Og over 100 000 funksjonshemmede som ønsker jobb, står utenfor arbeidslivet. Dette er det mange og ulike grunner til, som for eksempel manglende universell utforming, tilrettelegging, utdanning og assistanse, som nevnt over. Men vi vet også at arbeidsgiveres holdninger til funksjonshemmede er en viktig faktor her. Undersøkelser viser at funksjonshemmede må søke på dobbelt så mange jobber som andre for å bli tatt i betraktning av arbeidsgiverne, selv når det er tydelig avklart at funksjonsnedsettelsen ikke er til hinder for å løse arbeidsoppgavene, og at søkeren er like godt kvalifisert for jobben som andre.

Brukere og ikke borgere

Funksjonshemmede blir sett på som syke og omsorgstrengende, som brukere av velferdssystemet og ikke som vanlige borgere i samfunnet, med rettigheter og plikter. Dette poenget har blitt trukket fram fra funksjonshemmedes organisasjoner, fra fagmiljøer og fra FN selv. Og som sagt, har det blitt framhevet at nettopp disse fordommene er rotårsaken til at menneskerettighetsbruddene får lov til å skje.

Oppsummert

Funksjonshemmedes menneskerettigheter blir ikke oppfylt i Norge. Det vil si at norske myndigheter ikke oppfyller sine forpliktelser til å sikre at funksjonshemmede får innfridd sine menneskerettigheter, på lik linje med andre. Det er dermed et gap mellom rettighetene uttrykt i konvensjonen og virkeligheten, slik den beskrives av FN-komiteen, offentlige menneskerettighetsinstanser, omfattende forskning og funksjonshemmede selv.

Aktuelle rapporter

Vi har samlet oversikt over lesestoff, hvis du vil lese mer om hvordan virkeligheten ser ut for funksjonshemmede i Norge i dag, med tanke på å få oppfylt grunnleggende menneskerettigheter.

Refleksjonsspørsmål:

Har du lært noe nytt om hvordan virkeligheten ser ut for funksjonshemmede i Norge i dag? Og i så fall – hva?
Hva tenker du om det store gapet mellom myndighetenes plikt til å oppfylle funksjonshemmedes menneskerettigheter og hvordan virkeligheten ser ut?

Se også:

Funksjonshemmedes rettigheter – overalt, hele livet
Fra vugge til grav – overalt i samfunnet