Om forpliktelsene til en skole for alle

Norske myndigheter har plikt til å sørge for en skole for alle. Denne plikten er forankret i både norsk og internasjonalt regelverk, og går ut på at alle barn skal ha tilgang til læring og fellesskap, og rustes til et fullverdig liv med størst mulig grad av selvstendighet og samfunnsdeltakelse.

En skole for alle i skolens styringsdokumenter

Norsk skole forholder seg til en lang rekke dokumenter som beskriver hva skolen skal gjøre og hvilke rettigheter elevene har. Opplæringsloven gjør det klart at alle barn og unge har rett til opplæring, og at barn har rett til å gå på nærskolen sin og til å få et fullgodt læringsutbytte. Den slår også fast at elever som trenger det, har rett til nødvendig tilrettelegging og/eller til spesialundervisning, samt til tegnspråk- og punktskriftopplæring og alternativ og supplerende kommunikasjon (ASK).

Opplæringsloven slår fast at alle elever har rett til et trygt og godt skolemiljø som fremmer helse, trivsel og læring. Skolen har også en plikt til å gripe inn mot mobbing, vold, diskriminering og trakassering, og skal være spesielt oppmerksomme på de elevene som er særlig utsatt, som f.eks. funksjonshemmede elever.

Det stilles krav til skolenes tilgjengelighet, gjennom opplæringsloven og Plan- og bygningsloven. Skolenes lokaler og uteområder skal utformes slik at de kan brukes av alle elever og barn, uavhengig av funksjonsevne.

I tillegg til de nevnte lovene, finnes flere forskrifter, veiledere og rundskriv. Funksjonshemmede elevers rettigheter er med andre ord godt ivaretatt på papiret. Det viser seg imidlertid altfor ofte at noe blir borte på veien når man skal ivareta elevenes rettigheter i praksis. Det er et stort gap mellom idealene beskrevet i regelverket og den praktiske skolehverdagen. Vi mener det er verdt å minne om at norsk skole er tuftet på et menneskerettslig fundament, med klare verdier om likeverd og like muligheter.

Menneskerettighetene som skolens grunnmur

Opplæringslovens formålsparagraf definerer menneskerettighetene som grunnmuren i skolens virksomhet, som både skal legges til grunn for opplæringen og skolehverdagen. Dette er utdypet i læreplanverkets overordnede del:

Formålsparagrafen bygger på menneskeverdets ukrenkelighet og at alle mennesker er like mye verdt, uavhengig av hva som ellers skiller oss. Når lærere viser omsorg for elevene og ser den enkelte, anerkjennes menneskeverdet som en grunnleggende verdi for skolen og samfunnet. … Opplæringen må være i samsvar med menneskerettighetene, samtidig som elevene skal tilegne seg kunnskap om menneskerettighetene. Likeverd og likestilling er verdier som er kjempet fram gjennom historien, og som fortsatt må ivaretas og forsterkes. Skolen skal formidle kunnskap og fremme holdninger som sikrer disse verdiene. Alle elever skal behandles likeverdig, og ingen elever skal utsettes for diskriminering. Elevene skal også gis likeverdige muligheter slik at de kan ta selvstendige valg. Skolen skal ta hensyn til mangfoldet av elever og legge til rette for at alle får oppleve tilhørighet i skole og samfunn.

(Læreplanverkets overordnede del, 1.1 Menneskeverdet)

Dette grunnsynet kommer også til uttrykk i opplæringslovens beskrivelser av skolens demokrati og demokratiopplæring i skolen, om skolens plikt til å understøtte elevenes sosiale læring og utvikling, samt et inkluderende læringsmiljø og tilpasset opplæring.

FN-dokumentene om en skole for alle

Skolens styringsdokumenter bygger på FNs menneskerettserklæring og andre relevante FN-dokumenter. De viktigste er Barnekonvensjonen, Salamanca-erklæringen og funksjonshemmedes menneskerettskonvensjon. FNs bærekraftsmål er også verdt å nevne.

FNs konvensjon om barns rettigheter, kjent som Barnekonvensjonen, ble ratifisert av Norge i 1991. Barnekonvensjonen slår fast at alle barn har rett til skolegang, og at barn med funksjonsnedsettelser har rett til et fullverdig liv med mulighet til samfunnsdeltakelse, rett til utdanning og utvikling.

Salamanca-erklæringen fra 1994 stadfester blant annet at alle barn har rett til utdanning og til å kunne oppnå læring etter egne forutsetninger. Denne erklæringen vektlegger skolenes evne til å imøtekomme alle barn og gi dem tilfredsstillende opplæring uavhengig av barnets egenskaper, interesser, evner eller opplæringsbehov. Den slår fast at vanlige skoler med en inkluderende praksis er det mest effektive middelet for å bekjempe diskriminerende holdninger, utvikle tolerante nærmiljø og et inkluderende samfunn, samt å oppnå at alle barn får opplæring.

Salamanca-erklæringen hevder at et inkluderende skolesystem er bedre for hele elevfellesskapet og til syvende og sist fører til et mer effektivt opplærings- og utdanningssystem. Det vil si – når vi legger til rette for mangfold og en fullt ut inkluderende undervisning, så sørger vi både for at den enkelte eleven får utviklet sitt potensial samtidig som vi lager et bedre undervisningsmiljø for alle elever og et bedre utdanningssystem for samfunnet som helhet.

FNs bærekraftsmål har et eget punkt om utdanning. Punkt fire, GOD UTDANNING, handler om å sikre inkluderende, rettferdig og god utdanning og fremme muligheter for livslang læring for alle. I dette ligger det både å sørge for lik tilgang til opplæring og trygge læringsmiljøer for alle. Det er også verdt å nevne at FNs bærekraftsmål nr. 4 handler om hvordan utdanningssystemene i sin helhet skal sikre at elevene tilegner seg kompetanse for å fremme bærekraftig utvikling, herunder bærekraftig utvikling og livsstil, menneskerettigheter, likestilling, fremme av freds- og ikkevoldskultur, globalt borgerskap og verdsetting av kulturelt mangfold og kulturens bidrag til bærekraftig utvikling. Menneskerettigheter, likestilling og inkludering gjelder med andre ord ikke bare utsatte elever eller grupper, men er temaer som gjelder alle elever, hele klassen, skolen og utdanningssystemet. Dette er temaer som elevene skal opparbeide kompetanse i.

FNs komité for personer med nedsatt funksjonsevne (CRPD-komiteen) har gitt utdypende kommentarer til enkelte artikler eller tema i konvensjonen, såkalte «general comments». I 2016 kom FN-komitéens kommentar til artikkel 24 i CRPD om utdanning, i dokumentet CRPD General comment No. 4 (2016).

Kommentar nr 4 viser til både Salamanca-erklæringen, FNs bærekraftsmål nr 4 og Funksjonshemmedekonvensjonen, som alle slår fast at inkluderende utdanning er en grunnleggende menneskerett. Det vil si et utdanningssystem fritt for diskriminering og fordommer, som verdsetter mangfold og fremmer deltakelse. Kommentaren beskriver både hva inkluderende utdanning betyr og hva plikten innebærer. I denne sammenhengen er det særlig interessant å se nærmere på definisjonen på inkluderende utdanning, til forskjell fra segregering og inkludering.

Ekskludering, segregering, integrering og inkludering

Kommentar nr. 4 beskriver forskjellene mellom ekskludering, segregering, integrering og inkludering. Og den gjør det også klart at et inkluderende utdanningssystem er kravet for å oppfylle funksjonshemmedes menneskerettigheter.

Ekskludering handler om at barn og unge hindres i å få undervisning. Segregering går ut på at funksjonshemmede elever får undervisning i egne, adskilte undervisningslokaler. Dette er fortsatt en utbredt måte å organisere tilrettelagt undervisning på, som Norge har fått kritikk av FN for.

Integrering går ut på at man utformer tiltak for den enkelte eleven, slik at hen kan tilpasse seg den ordinære skolen. Majoriteten anses som normalen og eleven som et avvik som man lager egne tiltak for. Inkludering, derimot, går ut på at hele undervisningssystemet utformes slik at det rommer mangfold, både når det gjelder fysiske omgivelser, faglig innhold, læreplaner og pedagogiske metoder.

Kjennetegnene på en inkluderende tilnærming

Et av kjennetegnene på et inkluderende utdanningssystem, er at alle elever skal bli sett som hele mennesker, med evne til læring, og at enhver elev skal støttes slik at hen kan nå sitt fulle potensial. Elevene skal møte respekt og kjenne seg verdsatt, inkludert og hørt. Elevene skal også få støtte som sikrer en god overgang til utdanning og yrkesliv og en mulighet til å delta i samfunnslivet.

Når vi legger menneskerettighetene til grunn, og tar på alvor hva de betyr for måten vi møter det enkelte barn og organiserer undervisningen på, blir det tydelig at det er nødvendig å jobbe aktivt for å rette fokus mot ressursene hos den enkelte elev og ha en inkluderende tilnærming til undervisningen og læringsmiljøet.

Refleksjonsspørsmål: