
Hvilke ord skal vi bruke?
Funksjonshemmet, funksjonshindret eller person med funksjonsnedsettelse?
Funksjonshemmedes menneskerettighetskonvensjon nevner ikke språk og begrepsbruk eksplisitt, men når vi retter søkelyset mot hvordan vi skal oppnå verdighet, ikke-diskriminering og respekt for forskjeller og mangfold, er språk og kommunikasjon et viktig element.
Språk er makt. De begrepene vi bruker om hverandre er med på å avgjøre hvordan vi kategoriserer hverandre i grupper. Ordene definerer oss og rangerer oss. Det er det viktig å huske på.
Språket vårt endrer seg hele tiden. De ordene vi brukte for 20, 50 og 100 år siden, er ikke de samme som vi bruker nå. I vår tid er vi gjerne opptatt av å uttrykke oss hensynsfullt overfor hverandre og særlig overfor minoriteter. Samtidig foregår det stadig hets, hat og mobbing digitalt og fysisk, hvor nedsettende ord og uttrykk brukes til å slå hverandre ned med.

Vi kan oppleve å ha en klar forståelse av hvilke ord og uttrykk som er klart krenkende, og hvilke som ikke er det, men alt det som er imellom kan være vanskelig å få tak på. Hatytringer er straffbart ifølge norsk lov, men det er langt fra alle krenkende ytringer som omfattes av straffeloven.
De fleste av oss setter pris på at degraderende begreper som krøpling og invalid, for eksempel, for lengst har blitt lagt bort. I stedet har vi fått uttrykk som funksjonshemmet, funksjonshindret og person med funksjonsnedsettelse.
Når vi snakker med folk utenfor organisasjonen, får vi ofte høre at det er vanskelig å vite hva man skal si, og at mange frykter å bruke feil ord. Heter det funksjonshemmet? Funksjonshindret? Handikappet? Nedsatt funksjonsevne?
I dette kursopplegget bruker vi for det meste uttrykkene funksjonshemmet og av og til funksjonshindret. Vi velger disse uttrykkene fordi de ikke retter fokus mot egenskaper ved enkeltindividet, mot skade eller sykdom, men mot hvordan barrierer i samfunnet hindrer noen i å leve livet sitt. Uttrykket nedsatt funksjonsevne unngår vi, nettopp fordi fokuset her er på folks evne – og av mange oppfattes som en skjev, degraderende og ofte helt feilaktig framstilling. Det at du bruker rullestol til å bevege deg fra A til Å, for eksempel, betyr ikke at du har nedsatte evner på andre områder. Likevel opplever vi gang på gang at det settes likhetstegn mellom en spesifikk funksjonsnedsettelse og personens evner på andre områder. Når vi skal omtale kroppslige eller kognitive egenskaper hos den enkelte, foretrekker vi uttrykket funksjonsnedsettelse, som vi opplever som mer nøkternt beskrivende.
Vi minner om at folk er forskjellige, og har helt ulike erfaringer og referanserammer. Noen opplever at behovet for beskyttelse mot diskriminerende språkbruk er stort og favner vidt. Andre, igjen, har et pragmatisk forhold til språket som brukes, eller er kanskje ikke så bevisste. Vi vil anbefale en hensynsfull og likeverdig språkbruk som uttrykker respekt for den eller de som blir omtalt.
Noen minoritetsmiljøer har laget egne ordlister med riktige ord og nei-ord. Slike lister kan være til god hjelp når vi ønsker å navigere riktig. Vi har ikke laget en slik liste i dette kursopplegget, fordi vi tror at det er viktigere at dere tør å snakke sammen om de menneskerettighetsbruddene funksjonshemmede opplever, enn at dere til enhver tid bruker de riktige ordene. Vi ønsker ikke at noen blir forhindret fra å delta i en viktig læringsprosess fordi de tier av redsel for å si noe galt.
I Norges Handikapforbund er vi bevisste på å bruke uttrykk som ikke er direkte krenkende, og oppfordrer alltid myndigheter, media og tjenesteutøvere som jobber med funksjonshemmede, om å uttrykke seg hensynsfullt. Samtidig er vi varsomme med å agere språkpoliti overfor den enkelte som selv har en funksjonsnedsettelse.
Vi har erfart at funksjonshemmede selv har ganske ulike oppfatninger av hva som er krenkende og ikke. Noen kan synes at det å bruke det mange i dag oppfatter som krenkende uttrykk, er å ta makta tilbake. Vi støtter folks rett til å definere seg selv, og vi støtter også dem som ikke vil bli snakket om med ord og uttrykk de opplever nedsettende.
En viktig huskeregel når vi snakker med mennesker som tilhører minoriteter, er at de selv skal ha definisjonsmakten når det gjelder måten de blir omtalt på. Og hvis du spør en du snakker med, som har en funksjonsnedsettelse, hva hen vil bli omtalt som, kan det hende du får et overraskende svar. Vi får i hvert fall ofte høre svar av typen: Du kan gjerne bruke navnet mitt.