Funksjonshemmedes rettigheter – overalt, hele livet

Funksjonshemmedekonvensjonen slår fast at funksjonshemmede har de samme rettighetene som andre til å leve et fullverdig liv. Disse rettighetene gjelder overalt i samfunnet, og gjennom hele livet. Konvensjonen inneholder 50 artikler som beskriver hvordan statene skal sørge for at rettighetene blir oppfylt.

Valgfrihet og muligheter

Funksjonshemmedes menneskerettighetskonvensjon innebærer at funksjonshemmede skal kunne leve som frie og hele mennesker, og skal kunne delta på lik linje med andre i samfunnet. For at det skal være mulig, trengs det reelle muligheter til å delta og frihet til å ta egne valg.

Vi mennesker lever livene våre 24 timer i døgnet og tilbringer tiden på ufattelig mange steder. Vi står opp, noen av oss drar på skole eller jobb, andre ikke, vi er med venner eller familie, handler, lager mat, går på kino, kafe eller møter i politiske partier, foreldregrupper eller organisasjoner, engasjerer oss i det som skjer i familien, nærmiljøet, lokalsamfunnet, landet og verden.

De fleste norske borgere forventer å ha innflytelse på hvordan vi lever. Vi legger til grunn at våre egne behov og ønsker er en viktig forutsetning for hva vi gjør, hvor vi oppholder oss og hvem vi er sammen med. Vi ser på Norge som et land med muligheter, der vi har valgfrihet og kan forme livet ut ifra egne evner, interesser og drømmer. Vi tar for gitt at vi har muligheten til å velge om vi for eksempel vil dyrke friluftsliv, spille håndball eller engasjere oss politisk, satse på en karriere eller leve et rolig familieliv. Ikke minst ser vi på oss selv som en del av store og små grupper og fellesskap, og forventer å kunne være aktive deltakere i samfunnet.

50 artikler om hvordan rettighetene skal innfris

Funksjonshemmedes menneskerettighetskonvensjon ble skrevet fordi FN-landene erkjente at funksjonshemmede er særlig utsatt for menneskerettighetsbrudd. For å sikre at rettighetene blir oppfylt, legger konvensjonen til grunn at statene må være aktive, og ta grep på alle livs- og samfunnsområder.

Konvensjonen består av 50 artikler, som forplikter statene juridisk. De 50 artiklene konkretiserer hvordan menneskerettighetene skal oppfylles. Artiklene handler om alt fra familieliv, barn, utdanning og arbeid, ytringsfrihet, sosial deltakelse og bevegelsesfrihet, tilgjengelighet og hjelpemidler, samt deltakelse i offentlig og politisk liv.

Vi minner om at artiklene ikke kan leses uavhengig av konvensjonsteksten for øvrig, men alltid skal tolkes i lys av artiklene 1-4, det vil si formålet for konvensjonen, de åtte grunnleggende prinsippene og myndighetenes forpliktelser. (Les mer om dette i artikkelen CRPD – formål, definisjoner og grunnleggende prinsipper).

Nedenfor finner du kortversjoner av noen viktige kulepunkter som handler om funksjonshemmedes rett til deltakelse, like muligheter, tilgjengelighet, selvstendighet, frihet og diskrimineringsvern på individnivå. Les gjerne også konvensjonsteksten i sin helhet, og artiklene 31-50, som handler om statenes forpliktelser på systemnivå.

9. Tilgjengelighet

Funksjonshemmede har rett til tilgang til bygninger, uteområder, skoler, boliger, transport, arbeidsplasser, og informasjons- og kommunikasjonstjenester, på lik linje med andre.

Dette gjelder både i byene og i distriktene.

16. Frihet fra utnytting, vold og misbruk

Funksjonshemmede skal beskyttes mot utnytting, vold og misbruk. Både i og utenfor hjemmet.

19. Retten til et selvstendig liv og til å være en del av samfunnet

Funksjonshemmede har samme rett som andre til å leve i samfunnet, med de samme valgmulighetene som andre har.

Det betyr at funksjonshemmede, i likhet med alle andre, har rett til å bestemme hvor de vil bo og hvem de skal bo sammen med. Dette innebærer at man ikke kan tvinges til å bo i en bestemt boform, og at man har rett til nødvendig støtte og bistand for å kunne bo og delta i samfunnet. 

Dette innebærer også at alle samfunnets tjenester og tilbud skal være like tilgjengelige for funksjonshemmede, som for andre.

20. Personlig mobilitet

Funksjonshemmede skal sikres en personlig mobilitet som gir størst mulig grad av uavhengighet til en overkommelig pris. Dette innebærer tilgang til og opplæring i bruk av hjelpemidler. Myndighetene er også forpliktet til å sørge for at det blir utviklet og produsert hjelpemidler i tråd med innbyggernes behov.

21. Ytringsfrihet og meningsfrihet, og tilgang til informasjon

Funksjonshemmede har rett til menings- og ytringsfrihet på lik linje med andre.

Funksjonshemmede skal kunne søke, motta og dele informasjon og tanker, uavhengig av kommunikasjonsform. 

Dette innebærer at informasjon skal finnes tilgjengelig i en kommunikasjonsform og på et språk som er tilgjengelig, som punktskrift, tegnspråk og alternativ og supplerende kommunikasjon (ASK).

22. Respekt for privatlivet

Ingen funksjonshemmede skal utsettes for vilkårlige eller ulovlige inngrep i privatliv og familieliv. Uansett hvor eller hvordan de bor. Dette innebærer også at personopplysninger og andre opplysninger om vedkommendes helse og rehabilitering skal beskyttes.

23. Respekt for hjemmet og familien

Ingen funksjonshemmede skal diskrimineres i saker som gjelder ekteskap, familieliv, foreldrerollen og personlige relasjoner.

Funksjonshemmede barn skal ikke holdes skjult, bli forlatt eller isoleres.

Barn skal ikke skilles fra foreldrene fordi barnet har en funksjonsnedsettelse. Heller ikke fordi en eller begge foreldre har en funksjonsnedsettelse.

24. Utdanning

Funksjonshemmede skal ha tilgang til utdanning på lik linje med andre. Dette innebærer å kunne lære og utvikle seg i tråd med egne evner og interesser, og få utviklet sitt potensial fullt ut.

Funksjonshemmede skal ikke hindres i tilgang til utdanningssystemet, og utdanningen skal være inkluderende og legge til rette for mangfold.

Skolen skal være tilgjengelig. Elever med funksjonsnedsettelse har rett til tilrettelegging og støttetiltak ut ifra egne behov, for å sikre både faglig og sosial utvikling.

Skolen skal sikre at elever med funksjonsnedsettelse lærer faglige og sosiale ferdigheter slik at de kan delta i undervisningen og i samfunnet. Det innebærer blant annet at skolen skal tilby undervisning i og på punktskrift og tegnspråk, ved behov.

25. Helse

Funksjonshemmede har rett til høyest oppnåelig helsestandard uten diskriminering på bakgrunn av deres funksjonsevne eller kjønn.

26. Habilitering og rehabilitering

Stater skal gjennomføre habiliterings- og rehabiliteringstiltak slik at funksjonshemmede kan:

• oppnå og beholde størst mulig selvstendighet
• utnytte sitt potensial fullt ut
• oppnå full inkludering og deltakelse på alle livets områder 

27. Arbeid og sysselsetting

Funksjonshemmede har rett til arbeid på lik linje med andre, i et arbeidsmarked og arbeidsmiljø som er åpent, inkluderende og tilgjengelig. 

Dette innebærer blant annet:

• forbud mot diskriminering i rekruttering, ansettelser og arbeidsforhold og karriereutvikling
• vern mot forskjellsbehandling og trakassering
• tilgang til arbeidstrening, karriereutvikling og veiledning
• tilgang til nødvendig tilrettelegging for å kunne være i arbeid

28. Tilfredsstillende levestandard og sosial beskyttelse

Funksjonshemmede har rett til en god nok levestandard og sosial beskyttelse. Dette innebærer både tilgang til å få dekket grunnleggende behov, og å etablere offentlige støtteordninger for mennesker som er i en økonomisk sårbar situasjon.  

29. Deltakelse i det politiske og offentlige liv

Funksjonshemmede har rett til å delta fullt ut i det politiske og offentlige liv på lik linje med andre. Dette innebærer:

• retten til fri deltakelse i valg, til både å avgi stemme og ha tilgang til stemmelokaler
• at myndighetene plikter å fremme funksjonshemmedes rett til å delta i organisasjonsliv og i politiske partier
• at myndighetene også plikter å legge til rette for at funksjonshemmede kan danne egne organisasjoner og delta i den offentlige debatten

30. Deltakelse i kulturliv, fritidsaktiviteter, fornøyelser og idrett

Funksjonshemmede har rett til å delta i kulturlivet og i fritids- og idrettsaktiviteter på lik linje med andre.

Funksjonshemmede har rett til:

• tilgang til kultursteder
• kulturinnhold i tilgjengelige formater
• muligheten til å utvikle sitt kreative og intellektuelle potensial
• støtte til sin kulturelle og språklige identitet, som tegnspråk og døvekultur

Refleksjonsspørsmål: