CRPD – formål, definisjoner og grunnleggende prinsipper

Funksjonshemmedekonvensjonen slår fast at funksjonshemmede har akkurat de samme rettighetene som andre og at disse rettighetene skal beskyttes på lik linje med andres rettigheter. Konvensjonen skal blant annet sikre retten til frihet, sikkerhet, likestilling og ikke-diskriminering, deltakelse og muligheten til å bestemme over eget liv.

Konvensjonen består av 50 artikler som beskriver hvordan menneskerettighetene skal oppfylles på ulike livs- og samfunnsområder. Artiklene kan ikke leses uavhengig av hverandre, men skal tolkes ut ifra artiklene 1-4. Disse artiklene beskriver konvensjonens formål og definisjoner, åtte grunnleggende prinsipper som konvensjonen er bygget på, samt de forpliktelsene som myndighetene har. Nedenfor kan du lese om noen av de viktigste punktene i artiklene 1-4.

Les gjerne også konvensjonsteksten i sin helhet.

Formål

Konvensjonens formål er å fremme, verne om og sikre funksjonshemmedes menneskerettigheter og frihet på lik linje med andre i samfunnet.

Definisjoner

Konvensjonen inneholder definisjoner på kommunikasjon, språk, diskriminering, rimelig tilrettelegging og universell utforming. Vi har valgt å skrive litt utdypende om:

Med «diskriminering på grunn av funksjonsnedsettelse» menes enhver forskjellsbehandling, utelukkelse eller innskrenkning på grunn av funksjonsnedsettelse som har som formål eller virkning å begrense menneskerettigheter og grunnleggende friheter på det politiske, økonomiske, sosiale, kulturelle, sivile eller et hvilket som helst annet område. Det omfatter alle former for diskriminering, herunder å bli nektet en rimelig tilrettelegging.

Med «universell utforming» menes utforming av produkter, omgivelser, programmer og tjenester på en slik måte at de kan brukes av alle mennesker, i så stor utstrekning som mulig, uten behov for tilpassing og en spesiell utforming. «Universell utforming» skal ikke utelukke hjelpemidler for bestemte grupper av mennesker med funksjonsnedsettelse når det er behov for det.

Åtte prinsipper

1. Iboende verdighet og selvbestemmelse

Det første prinsippet gjelder retten til selvbestemmelse. Selvbestemmelse betyr at personer med funksjonsnedsettelse skal kunne bestemme over eget liv, som f.eks. valg av utdanning og boform.

2. Ikke-diskriminering

Det andre prinsippet er ikke diskriminering. Ikke-diskriminering betyr at alle har rett til å ikke bli diskriminert.

3. Deltakelse og inkludering

Det tredje prinsippet er deltakelse og inkludering. Funksjonshemmede har samme rett som andre til å delta på alle samfunnsarenaer. Dette innebærer en rett til fysisk tilgang og nødvendig og riktig støtte eller assistanse for å delta. Ikke minst gjelder denne retten overalt i samfunnet – arbeidsliv, skole, politikk, kulturliv og tilgang til varer og tjenester.

4. Respekt for forskjeller

Det fjerde prinsippet er respekt for forskjeller. Mennesker er forskjellige, og vi har alle rett til å være oss selv fullt ut.

5. Like muligheter

Det femte prinsippet er like muligheter. Prinsippet om like muligheter for funksjonshemmede må tas med i relevante strategier for samfunnsutviklingen.

6. Tilgjengelighet

Det sjette prinsippet er tilgjengelighet, og knyttes til definisjonen universell utforming. Når noe er universelt utformet betyr det kort fortalt at det er tilgjengelig og kan brukes av alle. Det gjelder alt fra bygninger, uteområder og transportmidler, til produkter og tjenester.

7. Likestilling av kvinner og menn

Det syvende prinsippet er likestilling mellom kvinner og menn. Kvinner er ekstra utsatt for diskriminering som funksjonshemmede, og statene er pålagt å jobbe aktivt for å hindre denne diskrimineringen og fremme likestilling.

8. Respekt for utviklingsmulighetene og identiteten til barn

Det åttende prinsippet er respekt for utviklingsmulighetene og identiteten til barn. Dette prinsippet handler både om retten til en likeverdig skolegang, og til alle andre utviklingsmuligheter som er relevante i barns liv, som retten til lek og fritid.

Myndighetenes forpliktelser

Konvensjonen forplikter norske myndigheter til å treffe alle hensiktsmessige tiltak for å hindre diskriminering og fremme likestilling. Dette betyr i praksis å utforme politikk, reformer, strategier og rettspraksis som hindrer diskriminering av funksjonshemmede, og gjøre aktive tiltak som sørger for at alle blir behandlet som likeverdige borgere med like rettigheter og muligheter.

Myndighetene er forpliktet til å strekke seg langt for å ivareta sine forpliktelser.

Denne plikten innebærer også at myndighetene på alle nivåer må rådføre seg med funksjonshemmede, gjennom deres organisasjoner, i saker som angår dem.

Refleksjonsspørsmål: