Alle barn er barn

Funksjonshindrede elever blir ofte oppfattet som annerledes. Som feil. Mange elever forteller at de voksne i skolen er mer opptatt av hva de ikke kan og klarer, enn hvilke evner og interesser de har. Ofte snakkes de om som elever med spesielle behov. Hva gjør denne tilnærmingen for elevenes muligheter til en likeverdig skolegang og til å få oppfylt menneskerettighetene?

Våre medlemmer forteller om en oppvekst og ungdomstid der de har blitt behandlet som annerledes gjennom hele skoleløpet. Vi hører ofte om hvordan de voksne har valgt løsninger som forsterker annerledeshet og utenforskap, som fører til meningsløshet, utmattelse og skam. Mange har blitt utelatt fra skoleturer, mat og helse, gymtimer og bursdager – de har mistet læring og kompetanse, og har gått glipp av fellesskapet i klassen eller på skolen sin.

Hva gjør det med en elev å bli isolert fra sine jevnaldrende venner i nabolaget og på skolen? Hva gjør det med en elev å bli plassert et sted hen ikke ønsker å være, med fag eller aktiviteter hen verken interesserer seg for eller har glede av? Å bli vurdert som annerledes og feil? Det fører ikke bare til skam og nederlag for elevene det gjelder, noe som er alvorlig nok. Når barn blir satt på sidelinjen i skolen innebærer det at grunnleggende menneskerettigheter ikke blir oppfylt. At de ikke får utviklet seg slik de kan, bør og har rett til.

Grunnleggende behov og rettigheter

I skolen brukes ofte begrepet spesielle (eller særskilte) behov om funksjonshindrede elever og elever som trenger tilrettelegging. Vi får ofte høre at spesielle behov er et nyttig begrep, fordi det peker på behovet for tilrettelagte løsninger – løsninger som kan være helt nødvendige for å sikre fullverdig skolegang. Det er imidlertid verdt å reflektere over om det å omtale elever som barn med spesielle behov kan være med på å redusere deres menneskeverd.

Når vi retter fokus mot det som er annerledes med disse barna, ser vi ikke at de har helt grunnleggende menneskelige behov, som alle andre.

Alle barn er barn. Elever med funksjonshindringer har akkurat de samme behovene som alle andre barn og unge i skolen. Grunnleggende fysiologiske behov, samt behov for trygghet, tilknytning og gode relasjoner, behov for å bli sett og lyttet til. Behov for å oppleve mening og mestring, læring og utvikling, frihet og selvbestemmelse, og det å være til nytte og kunne bidra i et fellesskap. Sist, men ikke minst – alle barn har evner, interesser og ressurser som de har rett til å få utviklet slik at de når sitt fulle potensial.

Det er disse behovene menneskerettighetene handler om. Vi må sørge for at alle elever får dekket sine grunnleggende behov. For at rettighetene skal bli oppfylt, er det noen ganger nødvendig å lage litt andre løsninger enn A4-standarden. Noen ganger må vi tenke litt annerledes, utenfor boksen. Men hvis disse løsningene skal være i tråd med menneskerettighetene, skal de være inkluderende.

Tilrettelegging for mangfold

Det er en stor fare forbundet med først og fremst å se den funksjonshindrede elevens feil og mangler, og det som er annerledes. Barnet blir innskrenket, og det gjør også de andre elevenes og de voksnes tanker om hva som kan være mulig å få til.

Mangfold handler om å se på forskjellighet som positivt og naturlig. Mangfold handler om å anerkjenne at vi har ulike kropper, måter å bevege oss på og kommunisere. Noen er høye, andre lave, noen er smale, andre runde. Noen går på beina, andre bruker rullestol. Noen navigerer med synet, andre med hvit stokk. Noen bruker munnen til å snakke, andre bruker tegn eller talemaskin. Bare for å nevne noe.

En viktig del av retten til utdanning handler om å anerkjenne at «everyone has the ability to learn»*. Alle elever skal bli sett som hele mennesker, med evne til læring, og skal få støtte slik at hen kan nå sitt fulle potensial.

Vi kan lykkes hvis vi sørger for at alle elever blir møtt med respekt og kjenner seg verdsatt, inkludert og hørt. Hvis vi ser alle elevers unike styrker, talenter og evner. Hvis vi sier ifra når noen blir satt på sidelinjen og slår ned på urett.

En mangfoldig skole, er en skole der alle elever kan ha det bra og ha gode framtidsutsikter. Det er bra både for den enkelte eleven og for fellesskapet som helhet.