Hindringer i skoleløpet

Er du elev med funksjonsnedsettelser møter du mest sannsynlig mange hindringer hver eneste dag, gjennom hele skoleløpet. Den manglende muligheten til en likeverdig skolegang er et av temaene FN har vært bekymret for, i sin vurdering av hvordan Norge oppfyller funksjonshemmedes menneskerettigheter.

Avstand mellom idealene og virkeligheten

CRPDs artikkel 24 sier at funksjonshemmede skal ha tilgang til utdanning på lik linje med andre, slik at de kan lære og utvikle seg i tråd med egne evner og interesser, og få utviklet sitt potensial fullt ut, både faglig og sosialt. Skolene har en plikt til inkludering og tilrettelegging. Ser vi på den praktiske skolehverdagen for funksjonshemmede elever, er det stor avstand mellom disse idealene og virkeligheten. Nedenfor kan du lese litt om de største utfordringene funksjonshemmede elever møter i skolen.

Manglende universell utforming

Alt for mange skoler har fysiske hindringer som gjør at elever med bevegelseshindringer ikke har tilgang til undervisningslokalene. Dette kan dreie seg om utilgjengelige inngangspartier, klasserom, lekeområder og gamle bygg uten heis, eller heiser som står. Slike hindringer fører til at mange elever ikke får mulighet til å gå på nærskolen sin, eller ikke får deltatt i undervisningen enkelte fag. Konsekvensen er at disse elevene mister kontakten med nærmiljøet sitt og/eller ikke får undervisning i alle fag.

Segregering

Funksjonshemmede barn blir ofte tatt ut av ordinære klasser og får undervisning i egne grupper eller på spesialskoler, enten fordi skolene ikke har lokaler som egner seg eller fordi man har samlet all tilrettelegging i egne skoler eller grupper. Denne måten å organisere skolegangen på kalles segregering.

Segregeringen kan være omfattende, som når man oppretter egne skoler eller skolefløyer for barn som trenger tilrettelegging, eller delvis, som når undervisning i enkelte fag organiseres for seg. Veldig ofte ser vi også at skoleturer, gym eller heimkunnskap for eksempel, ikke er tilgjengelig for funksjonshemmede elever.

Det at barn og unge med funksjonshemning ikke får delta i skolens vanlige aktiviteter, er veldig vanlig. Konsekvensen av at elevene blir tatt ut av fellesskapet med sine jevnaldrende, er at de mister verdifull lek og sosial læring. I tillegg mister de andre elevene muligheten til å oppleve et naturlig mangfold. Funksjonshemmede blir helt usynlige i skolen og i livet for øvrig. Det gjør at det får vokse fram fordommer.

Vi vet at segregeringen øker utover i skoleløpet, det vil si at stadig flere barn faller utenfor fellesskapet etter hvert som de blir eldre. Det å bli eldre, medfører dermed økt utenforskap.

Mangelfull tilgang på tilpassede læremidler

Tilpassede læremidler kan være alt fra kommunikasjonshjelpemidler, lydbøker, hjelpemidler for synshemmede og for eksempel tekniske hjelpemidler som døråpnere og trappeheiser. Slikt utstyr mangler altfor ofte når funksjonshemmede elever begynner på skolen, og det tar gjerne lang tid å få det på plass.

For eksempel hører vi ofte om at lærebøker på punktskrift ikke kommer før etter eksamen, og at heis ikke blir montert før flere år ut i skoleløpet. Elevene som trenger bøker med punktskrift eller heis for å delta i undervisningen, risikerer å miste undervisning og muligheten til å delta sosialt.

Lav kvalitet på spesialundervisningen

I Norge har elever som trenger tilrettelagt opplæring, rett til spesialundervisning. Flere undersøkelser viser dessverre at mange elever som får spesialundervisning får undervisning med altfor lav kvalitet. Kjente utfordringer er at lærerne har lave forventninger til elevenes evner og utviklingsmuligheter.

Barneombudet lanserte i 2017 rapporten «Uten mål og mening», som handler om spesialundervisningen, slik elevene selv opplever den. Rapporten viser store mangler ved spesialundervisningen i norske skoler. Elevene beskriver at de ikke får den tilretteleggingen de trenger av skolen. Elevene forteller også om lærere som ikke har god nok kompetanse, verken faglig, pedagogisk eller relasjonelt. Ofte legges lista altfor lavt med tanke på å sette mål for elevens læringsutbytte. Et eksempel som går igjen, er elever med spesialundervisning som bruker skoletimene til å steke vafler i stedet for å lære fag.

For liten tilgang på assistanse

Elever som trenger praktisk bistand for å få gjennomført skolehverdagen, har rett til assistanse, men det er altfor ofte vanskelig å få den assistansen man trenger og har rett til. Det fører til at elever som trenger ekstra oppfølging ikke får det, og dermed mister muligheten til å delta på den måten de ellers kunne ha gjort.

Mobbing

Funksjonshemmede barn melder oftere om mobbing enn andre barn og unge. De har også færre venner og lever mer isolert enn andre.

Manglende medvirkning

Flere rapporter om funksjonshemmede barns opplevelser i skolen peker på at elevene ikke blir involvert i avgjørelser om egen skolegang og skolehverdag, og de blir heller ikke hørt om hva de selv ønsker og trenger. Avgjørelser blir tatt over hodet på dem, basert på voksnes vurdering av hva som er best. Men hvordan kan man vite hva som er barnets beste når barnet ikke er hørt? Når man ikke har gjort seg kjent med elevenes interesser, framtidsønsker og trivselsfaktorer?

Her er noen typiske eksempler: Elever blir oppfordret til å ta valgfag eller linjevalg som de ikke interesser seg for, fordi skolen har laget et tilrettelagt tilbud i akkurat det faget eller på akkurat den linja. Elever får ikke være med på klassetur, fordi man forutsetter at de ikke kan eller ønsker å være med.

Store ringvirkninger

Ekskluderende utdanning får store ringvirkninger for den enkelte elev. Uten fullført skolegang og utdanning står man dårligere rustet til arbeidslivet, til å kunne forsørge seg selv og leve et fullgodt liv som voksen. Risikoen er stor for å falle utenfor samfunnet.

Vi hører ofte funksjonshemmede fortelle om store hindringer i skoleløpet. De forteller om fysiske hindringer og manglende tro på hva de kan klare, som har ført til at de ikke har fått undervisning i alle fag. Mange har fått høre at de kan regne med et liv på uføretrygd, og har mistet troen på at de har noe å bidra med. Som unge voksne opplever de å komme til kort med tanke på å få utdanning og jobb. Konsekvensen er at unge mennesker utdannes til et liv i fattigdom og utenforskap. Det er svært alvorlig for den enkelte, men også for samfunnet som helhet.

Denne praksisen er et brudd med FN-konvensjonens krav til inkluderende utdanning, og det er også en stor urett mot hver enkelt elev. Hver gang dette skjer, bidrar det til å opprettholde et samfunn som forskjellsbehandler og diskriminerer en gruppe mennesker.

Kilder:

Refleksjonsspørsmål:

CRPD – formål, definisjoner og grunnleggende prinsipper

Funksjonshemmedekonvensjonen slår fast at funksjonshemmede har akkurat de samme rettighetene som andre og at disse rettighetene skal beskyttes på lik linje med andres rettigheter. Konvensjonen skal blant annet sikre retten til frihet, sikkerhet, likestilling og ikke-diskriminering, deltakelse og muligheten til å bestemme over eget liv.

Konvensjonen består av 50 artikler som beskriver hvordan menneskerettighetene skal oppfylles på ulike livs- og samfunnsområder. Artiklene kan ikke leses uavhengig av hverandre, men skal tolkes ut ifra artiklene 1-4. Disse artiklene beskriver konvensjonens formål og definisjoner, åtte grunnleggende prinsipper som konvensjonen er bygget på, samt de forpliktelsene som myndighetene har. Nedenfor kan du lese om noen av de viktigste punktene i artiklene 1-4.

Les gjerne også konvensjonsteksten i sin helhet.

Formål

Konvensjonens formål er å fremme, verne om og sikre funksjonshemmedes menneskerettigheter og frihet på lik linje med andre i samfunnet.

Definisjoner

Konvensjonen inneholder definisjoner på kommunikasjon, språk, diskriminering, rimelig tilrettelegging og universell utforming. Vi har valgt å skrive litt utdypende om:

Med «diskriminering på grunn av funksjonsnedsettelse» menes enhver forskjellsbehandling, utelukkelse eller innskrenkning på grunn av funksjonsnedsettelse som har som formål eller virkning å begrense menneskerettigheter og grunnleggende friheter på det politiske, økonomiske, sosiale, kulturelle, sivile eller et hvilket som helst annet område. Det omfatter alle former for diskriminering, herunder å bli nektet en rimelig tilrettelegging.

Med «universell utforming» menes utforming av produkter, omgivelser, programmer og tjenester på en slik måte at de kan brukes av alle mennesker, i så stor utstrekning som mulig, uten behov for tilpassing og en spesiell utforming. «Universell utforming» skal ikke utelukke hjelpemidler for bestemte grupper av mennesker med funksjonsnedsettelse når det er behov for det.

Åtte prinsipper

1. Iboende verdighet og selvbestemmelse

Det første prinsippet gjelder retten til selvbestemmelse. Selvbestemmelse betyr at personer med funksjonsnedsettelse skal kunne bestemme over eget liv, som f.eks. valg av utdanning og boform.

2. Ikke-diskriminering

Det andre prinsippet er ikke diskriminering. Ikke-diskriminering betyr at alle har rett til å ikke bli diskriminert.

3. Deltakelse og inkludering

Det tredje prinsippet er deltakelse og inkludering. Funksjonshemmede har samme rett som andre til å delta på alle samfunnsarenaer. Dette innebærer en rett til fysisk tilgang og nødvendig og riktig støtte eller assistanse for å delta. Ikke minst gjelder denne retten overalt i samfunnet – arbeidsliv, skole, politikk, kulturliv og tilgang til varer og tjenester.

4. Respekt for forskjeller

Det fjerde prinsippet er respekt for forskjeller. Mennesker er forskjellige, og vi har alle rett til å være oss selv fullt ut.

5. Like muligheter

Det femte prinsippet er like muligheter. Prinsippet om like muligheter for funksjonshemmede må tas med i relevante strategier for samfunnsutviklingen.

6. Tilgjengelighet

Det sjette prinsippet er tilgjengelighet, og knyttes til definisjonen universell utforming. Når noe er universelt utformet betyr det kort fortalt at det er tilgjengelig og kan brukes av alle. Det gjelder alt fra bygninger, uteområder og transportmidler, til produkter og tjenester.

7. Likestilling av kvinner og menn

Det syvende prinsippet er likestilling mellom kvinner og menn. Kvinner er ekstra utsatt for diskriminering som funksjonshemmede, og statene er pålagt å jobbe aktivt for å hindre denne diskrimineringen og fremme likestilling.

8. Respekt for utviklingsmulighetene og identiteten til barn

Det åttende prinsippet er respekt for utviklingsmulighetene og identiteten til barn. Dette prinsippet handler både om retten til en likeverdig skolegang, og til alle andre utviklingsmuligheter som er relevante i barns liv, som retten til lek og fritid.

Myndighetenes forpliktelser

Konvensjonen forplikter norske myndigheter til å treffe alle hensiktsmessige tiltak for å hindre diskriminering og fremme likestilling. Dette betyr i praksis å utforme politikk, reformer, strategier og rettspraksis som hindrer diskriminering av funksjonshemmede, og gjøre aktive tiltak som sørger for at alle blir behandlet som likeverdige borgere med like rettigheter og muligheter.

Myndighetene er forpliktet til å strekke seg langt for å ivareta sine forpliktelser.

Denne plikten innebærer også at myndighetene på alle nivåer må rådføre seg med funksjonshemmede, gjennom deres organisasjoner, i saker som angår dem.

Refleksjonsspørsmål: